Yonne om sjakk og kognitive funksjoner

Hei, jeg heter Yonne og er for tiden assisterende prosjektleder i SkoleSjakken, jeg var også i prosjektstaben fra oppstart i 2015. Fra 2018 tok jeg fatt på en mastergrad i klinisk barne- og ungdomspsykologi på universitetet i Maastricht i Nederland, hvor jeg kommer fra.

Under masterarbeidet var jeg ute i praksis hvor jeg veiledet elever som strever på skolen. Jeg erfarte at sjakk (og andre spill) fungerte som et flott verktøy til å jobbe med ulike utfordringer på en morsom og effektiv måte. I dette blogginnlegg ønsker jeg å dele noen av mine erfaringer med sjakk under praksisen.

Eksekutive funksjoner

Eksekutive funksjoner er kognitive funksjonene i hjernen din som gjør at du kan ta rasjonelle beslutninger, styre impulser, regulere atferd og fokusere på det som er viktig. Utviklingen av disse ferdighetene skjer i hjernens frontallapp (pannelapp). Dette starter allerede før fødselen og fortsetter omtrent til det 23. leveåret.

Richard Guare og Peg Dawson (Eksekutive funksjoner hos barn og unge, 2010) har forsket mye på eksekutive funksjoner og skiller dem på følgende måte:

Tenkeferdigheter:

  • Planlegging/ prioritering: lage en plan og bestemme hva som er viktigst.
  • Organisering: organisere informasjon og materiale.
  • Arbeidsminne: huske relevant informasjon mens du utfører komplekse oppgaver.
  • Tidsstyring: estimer tid, fordel den og overhold frister.
  • Metakognisjon: ta et skritt tilbake for å få oversikt over situasjonen og evaluere

Atferdsferdigheter:

  • Impulsundertrykking: tenk før du handler.
  • Følelsesregulering: regulering av følelser for å oppnå mål eller kontrollere atferd.
  • Vedvarende oppmerksomhet: forbli oppmerksom til tross for distraksjoner.
  • Igangsetting av oppgaver: start en oppgave i tide og effektivt.
  • Fleksibilitet: å håndtere situasjoner med endringer og tilbakeslag.
  • Målorientering: formulere og realisere mål uten å bli satt ut.

Eksekutive funksjoner og skoleprestasjoner

Skuffende resultater på skolen er for mange elever forårsaket av svake eksekutive funksjoner. De er smarte nok, men kan ha problemer med å huske ting, konsentrere seg eller planlegge og koordinere læringsarbeidet. De sliter gjerne med å komme i gang med oppgaver i tide og utsetter arbeidet til siste øyeblikk. Det kan for eksempel være fordi de ikke har oversikt over oppgaven, eller fordi de ikke klarer å estimere hvor lang tid oppgaven vil ta. 

Slike utfordringer er ganske vanlig blant elever med ADD, ADHD, autisme og med lærevansker, men også hos mange elever uten diagnose. Problemer med eksekutive funksjoner er heller ikke uvanlig blant evnerike elever.

Eksekutive funksjoner avgjør i stor grad elevenes skolesuksess. Kanskje til og med mer enn intelligens. Det kan derfor være en god idé å trene dem. Eksekutive funksjonene utvikles gjennom repetisjon og øvelse.

Hvorfor bruke sjakk?

Sjakk gir deg en kognitiv utfordring, og er dessuten veldig gøy. De fleste elever liker å spille uten at de egentlig tenker så mye over at de faktisk lærer noe også.

Når du spiller sjakk øver du på å lage en plan. Du må huske planen og trener arbeidsminnet ditt. Du forsøker å implementere planen din gjennom målrettet atferd, men sjansen er stor for at du må være fleksibel fordi motstanderen din forkludrer planene dine. Da blir følelsesreguleringen din satt på prøve. Klarer du å beholde roen eller blir du irritert? Det blir tydelig her at det å spille, utfordrer mange ferdigheter som er utviklet i større eller mindre grad. Du lærer deg å takle det å feile og tape. Du lærer å reflektere over dine egne handlinger. (Hvor gikk det galt? Hva kunne jeg ha gjort annerledes?) Alle disse ferdighetene blir trent når du spiller sjakk.

Mine erfaringer med elever som strever på skolen og sjakk

Hovedaktiviteten under praksisperioden min var individuell veiledning av barn og unge i aldersgruppen 11 til 16 år etter skoletid. Jeg jobbet med elever med ADHD, ADD, autisme og evnerike elever. Spill fungerte utmerket for å bryte litt opp i den formelle veiledningsstemningen, og det ble lettere for meg å få kontakt med elevene. Dessuten fikk jeg mye informasjon om elevenes sosiale ferdigheter og eksekutive funksjoner. Jeg brukte ulike sjakkøvelser i veiledningen med sjakkinteresserte elever som var skreddersyd til deres behov og utfordringer. Her følger noen eksempler.

Responsinhibisjon og konsentrasjon 

Jeg veiledet en evnerik, sjakkinteressert elev med ADHD som har utfordringer med sin responsinhibisjon og konsentrasjon. I skolearbeid gjetter eleven ofte når oppgaven krever en del konsentrasjon og/eller tar for lang tid. I veiledningen fikk eleven sjakkoppgaver som var passe utfordende for elevens sjakknivå og samtidig ikke tok altfor lang tid for eleven å løse (matt i 2 trekk). Eleven ble ikke fristet til å gjette, øvde isteden på konsentrasjonen sin og opplevde mestring.

Planlegging, organisering og å ta valg 

Jeg veiledet en evnerik, sjakkinteressert elev som har utfordringer med planlegging og organisering av skolearbeid og det å ta valg i flervalgsoppgaver. Eleven fikk som oppgave å beregne forskjellige varianter fra en sjakkstilling (trene på å tenke fremover). Så ba jeg eleven om å komme med en vurdering av hver enkelt variant og deretter sammenligne med de andre variantene (hvilket trekk vil gi meg den beste stillingen / vinne de mest verdifulle sjakkbrikkene?). På denne måten kunne eleven velge det beste trekket. Etterpå ba jeg eleven om å gi tilbakemelding på hvordan denne strategien kunne overføres til å løse flervalgsoppgaver på skolen.

Vi jobbet også med ruteplan-oppgaver (se diagram) for å øve på planlegging og å tenke fremover.

Ruteplan-oppgave: Ta alle dronninger med springeren din. Det er ikke lov å sette springeren i slag. I denne oppgave øver du på å planlegge og å tenke fremover.

Reflektere over egne spillferdigheter og relatere til daglig skolearbeid

Mens vi spilte sjakk eller løste oppgaver fikk jeg ofte gode samtaler med elevene. Det ble en inngang til å snakke om deres utfordringer på skolen og bidro til å sette i gang en tankeprosess hos elevene. De ble utfordret til å finne løsninger selv. Det fungerte bra å relatere spillferdigheter til det daglige skolearbeidet:

  • “Husker du da du spilte spillet? Da kunne du fortsette med et vanskelig nivå. ”
  • Og: “Husker du hvordan det føltes da du passerte det vanskelige nivået? Var det verdt å holde ut? ”
  • Eller, “Hva gjorde du da du ikke fikk sjansen til å spille trekket du ønsket å spille? Kan du gjøre det nå også? “

Ved å gjøre eleven oppmerksom på sin oppførsel og spesielt suksessopplevelser under spillene, ble det lettere å veilede. Jeg håper du fikk inspirasjon til å bruke sjakk i veiledning med elever etter dette innlegget. Del gjerne dine erfaringer med sjakk og veiledning av elever i kommentarfeltet!

Tips og inspirasjon fra Sjakklærerkurs 3

Som tidligere ansatt i SkoleSjakken synes jeg det er morsomt å se at SkoleSjakken utvikler seg videre og har utvidet tilbudet med Sjakklærerkurs 3. Dette er et kurs for sjakklærere som har drevet en stund med SkoleSjakken på sin skole, og som ønsker påfyll av inspirasjon, kunnskap, tips og råd. Jeg var så heldig å få være med på SkoleSjakkens første Sjakklærerkurs 3 under ledelse av en meget dyktig og erfaren sjakkinstruktør Sheila Stanford, som er landslagspiller og holder tittelen WIM (kvinnelig internasjonal mester). Hun delte mange gode tips, kunnskap og erfaringer fra sin sjakkundervisning for barn. 

Kursholder WIM Sheila Stanford

Kursdeltagerne fikk i tillegg utbytte av å utveksle erfaringer med hverandre. Bjørn André, sjakklærer fra Grefsen skole, holdt et inspirerende foredrag om hvorfor han mener det er viktig at sjakk er en del av skolehverdagen. Han snakket også om hvordan han får barn i tale i hans interaktive sjakkundervisning. Han utviklet et interessant sjakkundervisningsopplegg som han viste frem. Videre delte sjakklærerne fra Holmlia skole deres erfaringer med sjakk som valgfag.

Sjakk er ikke svart/hvitt, det er mer nyansert. Det er lettere å stille oppfølgingsspørsmål i sjakk enn i andre fag, og det er lettere å få barn i tale.

– Sjakklærer Bjørn André fra Grefsen skole
Bjørn André forklarer at elever trener viktige evner gjennom sjakk som forbereder dem på fremtidens samfunn med et yrkesliv vi ikke kjenner til.

Kursdeltagerne fikk en utfordring hvor alle komponerte minst én sjakkoppgave til de andre kursdeltagerne. Jeg synes det var utfordrende å lage en interessant oppgave som fungerer, og jeg lærte at en halvgod oppgave også kan være instruktiv. Det er lærerikt å finne ut hva som ikke fungerer, ifølge Sheila, og sånn er det i et virkelig sjakkparti også. Vi gikk gjennom alle oppgavene, og så etter tvingende trekk: sjakk, sjakk matt, slag.

Her følger noen tips som jeg plukket opp på kurset:

  • Lag en sjakkquiz på Kahoot eller Quizlet (lagbasert) med for eksempel diagrammer (beste trekk), spørsmål om hvordan brikkene flytter, sjakkreglene, verdien av brikkene eller taktiske tema (gaffel, spidder, sekkematt, kvelematt, etc.). Del gjerne quizen på SkoleSjakkens blogg, så flere kan bruke den J
  • Ha sjakkbrett lett tilgjengelig på skolen, for eksempel i rom hvor det ikke er undervisning.
  • Simultansjakk. De beste elevene kan for eksempel spille mot de andre.
  • Spill et felles parti med sjakkelevene mot en tilfeldig motstander på nett (f eks på lichess).
  • Se en sjakkfilm, for eksempel Pawn Sacrifice, Queen of Katwe, Magnus.
  • La elevene lage en sjakkoppgave selv, for eksempel med tema «gaffel» eller «vinn minst 4 poeng».
  • Spill minispill med få brikker! Sjekk SkoleSjakkens ressursbank for inspirasjon til minispill (for eksempel Springeren spiser, rot i rekkene, etc.).
  • Spill andre spill på sjakkbrettet, for eksempel atomsjakk, rakettsjakk, hånd og hjerne, hånd og hjerne i stafettformat, etc. (se ressursbank for inspirasjon).

Tips når det er nivåforskjell på elevene:

  • Sett opp flere oppgaver med ulike nivåer på skjerm. Elevene kan velge en oppgave selv.
  • Den beste spilleren får mindre tid på klokken (tidshandicap). Sjakklæreren kan også spille med liten tid mot elever. De synes ofte det er veldig gøy å slå læreren!

Bruk digitale verktøy:

  • chesskid (safe)
  • lichess 
    • –> lær –> practice
    • –> spill –> start et parti –> velg en morsom variant, for eksempel “atomsjakk” eller “horde”
    • –> analysebrett (etter et spilt parti) –> computeranalyse –> lær-av-dine-feil-knapp
  • Chess.com –> solve puzzles –> battle

Gjesteblogg: Sjakkundervisning for VG1 på Mailand vgs

av Ole Henrik Ishoel

På Mailand vgs skal det startes skolesjakklag og avholdes skoleturnering i sjakk. I den forbindelse har fire lærere og skolens miljøarbeider deltatt på lærerkurs i Skolesjakken, og vi har fått oss brikker, brett og klokker.

Lærerne og miljøarbeider bytter på å gjennomføre et undervisningsopplegg med hele VG1 (ca 250 elever) for å rekruttere til både laget og turneringen. Det er ikke alle som har erfaring med sjakk, så opplegget tar for seg èn brikke om gangen, før man prøver seg litt på fullverdig sjakk til slutt.

Vi bruker selvsagt materiellet fra skolesjakken, men også mange av idèene til undervisning vi fikk på kurset er flettet inn i undervisningen.

Undervisningen gjennomføres i skolens kantine, som gjør at mange kikker innom for å se hva som skjer. Tidsmessig er undervisningen lagt i kroppsøvingstimene, så klart.

 

 

Gjesteblogg: Sjakk og Rollsløkken skole går hånd i hånd.

av Odd Tøstibakken

På Rollsløkken skole har sjakk blitt veldig populært. Både skole og SFO har kjøpt inn eget utstyr, og utstyret vi fikk av skolesjakken var virkelig «prikken over i-en».

Det første flere av elevene på SFO gjør om morgenen, og det siste de gjør før de blir hentet er å spille sjakk. Barna er ivrige, og har lært svært mye. Klokkene som har blitt kjøpt inn brukes flittig. Tidshandicap besørger også «rettferdige kamper» der de som føler seg ekstra gode kan utfordre de mindre erfarne barna på mere rettferdige premisser. Det skaper ekstra mye glede for barna å ha denne muligheten.

Rollsløkken2
Sjakk er faktisk også en populær uteaktivitet på vår skole. Vi er så heldige at vi har utesjakk med «kjempestore brikker». Det er mange elever som lar seg engasjere når noen spiller et alvorlig uteparti.

I skolen har også sjakk gjort sitt inntog. Undertegnede som har mye sjakkerfaring har hatt sjakkgrupper flere ganger i uka. Dette har vært et svært populært tilbud, der elevene både har gjort oppgaver, fått opplæring og spilt mot hverandre. Vi håper og tror at sjakken har kommet for å bli på skolen vår.

Oppsamlingskurs i Trondheim 21. november

Ønsker din skole å bli med på SkoleSjakken, men gikk dere glipp av sjakklærerkursene i Sør-Trøndelag tidligere i høst? Da har vi gode nyheter. Det er stadig mulig å bli med på prosjektet!

Grunnet stor etterspørsel arrangerer SkoleSjakken et oppsamlingskurs tirsdag 21. november kl. 09.00-14.30 på Ranheim skole. Det er fortsatt ledige plasser! Deltagelse på kurset er uforpliktende og kostnadsfritt, og gir en unik mulighet til å starte sjakk-aktivitet på deres skole. Det serveres enkel lunsj.

Praktiske spørsmål om kurset kan stilles til kursholder Torbjørn Dahl (t76dahl@gmail.com, mobil: 98209370).

Om Sjakklærerkurset

Kurset har som målsetning å inspirere og forberede deltagerne til å lede sjakkaktivitet for barn og ungdom. Det kreves ingen forkunnskaper i sjakk. Etter gjennomført sjakklærerkurs vil du ha grunnleggende kunnskaper i sjakkundervisning og være godt rustet til å avholde sjakkaktivitet for skolens elever.

Sjakk på Flå skole

av Torbjørn Dahl, SkoleSjakken

Flå skole i Melhus kommune hadde med tre lærere på sjakklærerkurs i Trondheim. Tirsdag 3. oktober fikk SkoleSjakken besøke Flå hvor 2 klasser var samlet for sjakk. Alle var med da vi prøvde “Førstemann til mølla” og “Rot i rekkene”. Håndhilsing før og etter partiene var en selvfølge for elevene 🙂 Med mange hender i været tok det ikke lang tid før dagens oppgave ble løst.

Video av Vivian Losen

Vivian Losen er lærer for 4. trinn på Flå skole. Til SkoleSjakken forteller hun:

– Vi har ikke jobbet veldig intensivt i klassen, men elevene har fått spille litt selv etter at de er ferdig med sine arbeidsoppgaver. Etter sjakkurset vi var på, så har elevene blitt introdusert for “Førstemann til mølla” og “Rot i rekkene”. Disse spillene har vi brukt på stasjoner i flere uker. Jeg opplever at elevene blir litt utålmodige – de vil spille “ordentlig” sjakk. Alle i klassen kan spille litt sjakk og de fleste synes det er gøy. Vi har også tatt i bruk sjakkreglene som jeg fant inne på skolesjakken.no. Disse er skrevet ut og hengt opp i klasserommet. Ellers skal klassen ha en kvalifiseringsrunde snart for å se hvem som kommer seg til skoleturneringen sammen med resten av Melhus-skolene. Dette ser elevene veldig frem til.

Flå2
Foto: Vivian Losen

Kjell-Arne Jensen har drevet aktivt med sjakk på Flå skole de siste 5 årene. Han forteller til SkoleSjakken:

– Jeg har jevnlig spilt og trent på ulike faser i spillet i den klassen jeg har vært kontaktlærer i. Vi har også sett på enkle sjakknøtter/problemer under spisinga. Jeg har også brukt stillinger fra partier elevene har spilt for å vise hva som kan være lurt å gjøre i gitte situasjoner. Ellers har jeg hatt ansvaret for klasse- og skoleturnering her på skolen. Det har vært gøy å se den gleden de viser når de vinner og kan representere klassen sin. Jeg har også vært med de elevene som har kvalifisert seg til å kjempe mot naboskolene.
– Nå har jeg startet med 3. klasse og etterhvert vil det bli opplæring og sjakkspilling også på dem.

Foto: Vivian Losen
Foto: Vivian Losen

Det blir spennende for elevene med kvalifiseringsturnering. De tre beste skal representere skolen i finalen hvor seks Melhusskoler deltar. Rektor Rune Krogstad på Hovin skole er initiativtaker til turneringa som ser ut til å være en ubetinget suksess 🙂

 

Flå4
Foto: Vivian Losen

Kort oppsummert var det herlig å se alt de har fått til med sjakk på Flå skole!

 

Gjesteblogg: Skolesjakken har gjort sitt inntog på Jakobsli skole i Trondheim

Jakobsli 2Etter å ha sendt to SFO-ansatte av gårde på kurs, kunne Jakobsli skole – med hjelp fra Skolesjakkens startpakke bestående av 15 brett og brikker, lærermanualer, artige bøker om Sjakkma Gandhi, kortstokker med oppgaver, samt en flott plakat – sette igang med sjakktilbudet på skolens SFO. Etter elevenes respons å dømme har oppstarten vært en suksess!

Allerede ved første “sjakkdag” for et par uker siden var det 14 ivrige SFO’ere som møtte opp, og tallet har steget siden. Med entusiasmen fra de to SFO-ansatte vil dette tallet helt sikkert stige ytterligere i tiden som kommer!

Våre kursdeltakere lærte mye på kurs, og de har allerede benyttet seg av flere av spillvariantene de lærte seg på kurset, som “Førstemann over”, “Rot i rekkene” og “Springeren spiser”. Dette har vært aktiviteter som kan være lettere å gripe over for elevene, i stedet for å starte rett på vanlige sjakkpartier med alle brikkene. Gjennom spillvariantene får de færre brikker å konsentrere seg om, og det er lettere å føle at man har litt kontroll. Stemningen har vært meget god, og elevene synes å ha hatt stor sans for denne typen tilnærming til innlæringen av sjakkspillets mange grublerier!

Også skolens rektor er fra seg av begeistring:

– Jeg syns det er positivt at elevene lærer seg å spille sjakk, og at dette kan inkluderes i skolen – for å oppleve glede og mestring – og samtidig nå læreplanmål. At dette også kan inkluderes i SFO, som er elevenes fritid, mener jeg er et godt tilbud. For de som ønsker å spille mer sjakk enn de kan få med seg på skole og SFO, kan kanskje en sjakklubb ha mer å tilby disse barna!

Fremover har våre inspirerte og inspirerende SFO-ansatte planlagt å arrangere en skoleturnering, og da vil sannsynligvis enda flere dukke opp på sjakken fremover. I tillegg håper man på å kunne arrangere noen skolematcher mot andre skoler i byen, og da vil kanskje noen av de andre skolene på Skolesjakkens kurs være aktuelle og interesserte.

Sjakkinteressen er for alvor vekket ved Jakobsli skole, og vi venter i spenning på fortsettelsen!

Medansvarlig for skolens sjakktilbud, Joachim Berg-Jensen

Gjesteblogg: Sjakkinteressen er vekket i Holum, Vest-Agder

IMG_4685Forrige skoleår fikk en av lærerne timeplanlagt en time sjakk pr uke – en smart bruk av seniorressursen.

Elevene på 3.-7. trinn kunne da søke skriftlig om å få bli med i sjakkgruppa, og 2 fra hver klasse ble valgt ut – i alt 16 stk. Noen kunne litt fra før – andre var temmelig blanke. Etter jul fikk 16 nye sjansen.

Dette skoleåret er ikke sjakk timeplanlagt, men det ble likevel arrangert et par timers nybegynneropplæring i flere klasser i høst. I en av klassene spilles det jevnlig veggsjakk i spisepausen. Klassen deles i to, og det diskuteres i full åpenhet hvilket trekk gruppa skal gå for. Læreren har da også mulighet til å kommentere hva som er smart og hva en bør være oppmerksom på.

Etter jul deltok en av lærerne på kurset som Sjakkforbundet inviterte til i Kristiansand. Da vi i etterkant mottok 15 flotte brett og brikker med tilbehør, ble entusiasmen vekket for alvor. Lærerne fikk en rask innføring i det viktigste, og i flere klasser ble det gitt mulighet til å spille ved ulike anledninger. Det ble også utplassert noen sjakksett i biblioteket.

IMG_4681I fem påfølgende uker kåret vi ukas sjakk matt-mester. Vi brukte da oppgavehefte nr 1 (111 sjakk matt i ett trekk) – kopierte ei dobbelside som de interesserte besvarte skriftlig innen utgangen av uka. Ukas mattmester ble kåret ved loddtrekking hvis flere hadde alt rett. 27 elever var med på denne konkurransen.

Etter påske ble det så invitert til det som trolig er historiens første sjakkturnering på Holum skole. Vi fikk 60 påmeldte – dvs nesten halvparten av elevene på de aktuelle trinnene! Første runde ble arrangert klassevis, og 32 fikk fortsette til neste utslagsrunde. Men nå ble puljene trukket ut på tvers av klassetrinnene.

I skrivende stund gjenstår 8 spillere, og elevflokken er merkbart opptatt av om deres klasses representanter kommer seg videre. Det brukes både timer og friminutt for å avvikle en runde på 3 kamper á 20 min. Turneringen lar seg gjennomføre ved at sjakklæreren benytter sin tidsressurs som senior – og velvillige lærere tillater elevene å få droppe ut av enkelte timer for å spille sjakk.

Vi som er sjakkentusiaster vet selvsagt at dette vel anvendt tid…

Ole Bjørn Reinertsen, kontaktlærer for sjakk ved Holum skole, Vest-Agder

Hva med litt sjakk inn i mattetimene?

Sjakk kan brukes til så mangt, og bortsett fra at det er et fascinerende og fengende spill, så kan det også brukes til å lære matematikk!

Det å spille selve spillet har alene mange gode treningsaspekter. Eksempelvis kan man se dette i form av innlæring av koordinatsystemet, det å se fremover og legge en plan for hvordan man skal løse et problem, eller rett og slett det å øke evnen til å sitte lenge og konsentrere seg.

Et fyldigere skriv om fordelene ved bruk av sjakk i mattetimene finner du på Ressursbankenwww.skolesjakken.no. Her får du også tilgang til en oppgaveguide bestående av forskjellige oppgaver til de forskjellige temaene i læreplanen, samt litt informasjon om hvordan de har lært seg å effektivt ta dette i bruk i Danmark og Sverige. (Ressursbanken finner du helt nederst på siden, og denne får du tilgang til i form av et passord så fort din skole har vært på sjakklærerkurs. Har din skole allerede vært på kurs, men du har ikke fått eller har mistet passordet, ta kontakt med oss på chat).

Dokumentet er under utvikling, så dette er bare en startmeny hva angår oppgaver til bruk i mattetimene. Flere oppgaver kommer!

Så hvorfor ikke krydre matteundervisningen med litt sjakk?