Sjakk og de såkalte “eksekutive funksjonene”

Hei, jeg heter Yonne og er for tiden assisterende prosjektleder i SkoleSjakken, jeg var også i prosjektstaben fra oppstart i 2015. Fra 2018 tok jeg fatt på en mastergrad i klinisk barne- og ungdomspsykologi på universitetet i Maastricht i Nederland, hvor jeg kommer fra.

Under masterarbeidet var jeg ute i praksis hvor jeg veiledet elever som strever på skolen. Jeg erfarte at sjakk (og andre spill) fungerte som et flott verktøy til å jobbe med ulike utfordringer på en morsom og hyggelig måte. I dette blogginnlegg ønsker jeg å dele noen av mine erfaringer med sjakk under praksisen.

Hva er egentlig eksekutive funksjoner?

Eksekutive funksjoner er funksjonene i hjernen din som gjør at du kan ta rasjonelle beslutninger, styre impulser, regulere atferd og fokusere på det som er viktig. Utviklingen av disse ferdighetene skjer i hjernens frontallapp (pannelapp). Dette starter allerede før fødselen og fortsetter omtrent til det 23. leveåret.

Richard Guare og Peg Dawson (Eksekutive funksjoner hos barn og unge, 2010) har forsket mye på eksekutive funksjoner og skiller dem på følgende måte:

Tenkeferdigheter:

  • Planlegging/ prioritering: lage en plan og bestemme hva som er viktigst.
  • Organisering: organisere informasjon og materiale.
  • Arbeidsminne: huske relevant informasjon mens du utfører komplekse oppgaver.
  • Tidsstyring: estimer tid, fordel den og overhold frister.
  • Metakognisjon: ta et skritt tilbake for å få oversikt over situasjonen og evaluere

Atferdsferdigheter:

  • Impulsundertrykking: tenk før du handler.
  • Følelsesregulering: regulering av følelser for å oppnå mål eller kontrollere atferd.
  • Vedvarende oppmerksomhet: forbli oppmerksom til tross for distraksjoner.
  • Igangsetting av oppgaver: start en oppgave i tide og effektivt.
  • Fleksibilitet: å håndtere situasjoner med endringer og tilbakeslag.
  • Mål orientering: formulere og realisere mål uten å bli satt ut.

Eksekutive funksjoner og skoleprestasjoner

Skuffende resultater på skolen er for mange elever forårsaket av svake eksekutive funksjoner. De er smarte nok, men kan ha problemer med å huske ting, konsentrere seg eller planlegge og koordinere læringsarbeidet. De sliter gjerne med å komme i gang med oppgaver i tide og utsetter arbeidet til siste øyeblikk. Det kan for eksempel være fordi de ikke har oversikt over oppgaven, eller fordi de ikke klarer å estimere hvor lang tid oppgaven vil ta. 

Slike utfordringer er ganske vanlig blant elever med ADD, ADHD, autisme og med lærevansker, men også hos mange elever uten diagnose. Problemer med eksekutive funksjoner er heller ikke uvanlig blant evnerike elever.

Eksekutive funksjoner avgjør i stor grad elevenes skolesuksess. Kanskje til og med mer enn intelligens. Det kan derfor være en god idé å trene dem. Eksekutive funksjonene utvikles gjennom repetisjon og øvelse.

Hvorfor bruke sjakk?

Sjakk gir deg en kognitiv utfordring, og er dessuten veldig gøy. De fleste elever liker å spille uten at de egentlig tenker så mye over at de faktisk lærer noe også.

Når du spiller sjakk øver du på å lage en plan. Du må huske planen og trener arbeidsminnet ditt. Du forsøker å implementere planen din gjennom målrettet atferd, men sjansen er stor for at du må være fleksibel fordi motstanderen din forkludrer planene dine. Da blir følelsesreguleringen din satt på prøve. Klarer du å beholde roen eller blir du irritert? Det blir tydelig her at det å spille, utfordrer mange ferdigheter som er utviklet i større eller mindre grad. Du lærer deg å takle det å feile og tape. Du lærer å reflektere over dine egne handlinger. (Hvor gikk det galt? Hva kunne jeg ha gjort annerledes?) Alle disse ferdighetene blir trent når du spiller sjakk.

Mine erfaringer med elever som strever på skolen og sjakk

Hovedaktiviteten under praksisperioden min var individuell veiledning av barn og unge i aldersgruppen 11 til 16 år etter skoletid. Jeg jobbet med elever med ADHD, ADD, autisme og evnerike elever. Spill fungerte utmerket for å bryte litt opp i den formelle veiledningsstemningen, og det ble lettere for meg å få kontakt med elevene. Dessuten fikk jeg mye informasjon om elevenes sosiale ferdigheter og eksekutive funksjoner. Jeg brukte ulike sjakkøvelser i veiledningen med sjakkinteresserte elever som var skreddersyd til deres behov og utfordringer. Her følger noen eksempler.

Responsinhibisjon og konsentrasjon 

Jeg veiledet en evnerik, sjakkinteressert elev med ADHD som har utfordringer med sin responsinhibisjon og konsentrasjon. I skolearbeid gjetter eleven ofte når oppgaven krever en del konsentrasjon og/eller tar for lang tid. I veiledningen fikk eleven sjakkoppgaver som var passe utfordende for elevens sjakknivå og samtidig ikke tok altfor lang tid for eleven å løse (matt i 2 trekk). Eleven ble ikke fristet til å gjette, øvde isteden på konsentrasjonen sin og opplevde mestring.

Planlegging, organisering og å ta valg 

Jeg veiledet en evnerik, sjakkinteressert elev som har utfordringer med planlegging og organisering av skolearbeid og det å ta valg i flervalgsoppgaver. Eleven fikk som oppgave å beregne forskjellige varianter fra en sjakkstilling (trene på å tenke fremover). Så ba jeg eleven om å komme med en vurdering av hver enkelt variant og deretter sammenligne med de andre variantene (hvilket trekk vil gi meg den beste stillingen / vinne de mest verdifulle sjakkbrikkene?). På denne måten kunne eleven velge det beste trekket. Etterpå ba jeg eleven om å gi tilbakemelding på hvordan denne strategien kunne overføres til å løse flervalgsoppgaver på skolen.

Vi jobbet også med ruteplanoppgaver (se diagram) for å øve på planlegging og å tenke fremover.

Ruteplan oppgave: Ta alle dronninger med springeren din. Det er ikke lov å sette springeren i slag. I denne oppgave øver du på å planlegge og å tenke fremover.

Reflektere over egne spillferdigheter og relatere til daglig skolearbeid

Mens vi spilte sjakk eller løste oppgaver fikk jeg ofte gode samtaler med elevene. Det ble en inngang til å snakke om deres utfordringer på skolen og bidro til å sette i gang en tankeprosess hos elevene. De ble utfordret til å finne løsninger selv. Det fungerte bra å relatere spillferdigheter til det daglige skolearbeidet:

  • “Husker du da du spilte spillet? Da kunne du fortsette med et vanskelig nivå. ”
  • Og: “Husker du hvordan det føltes da du passerte det vanskelige nivået? Var det verdt å holde ut? ”
  • Eller, “Hva gjorde du da du ikke fikk sjansen til å spille trekket du ønsket å spille? Kan du gjøre det nå også? “

Ved å gjøre eleven oppmerksom på sin oppførsel og spesielt suksessopplevelser under spillene, ble det lettere å veilede. Jeg håper du fikk inspirasjon til å bruke sjakk i veiledning med elever etter dette innlegget. Del gjerne dine erfaringer med sjakk og veiledning av elever i kommentarfeltet!

Tips og inspirasjon fra Sjakklærerkurs 3

Som tidligere ansatt i SkoleSjakken synes jeg det er morsomt å se at SkoleSjakken utvikler seg videre og har utvidet tilbudet med Sjakklærerkurs 3. Dette er et kurs for sjakklærere som har drevet en stund med SkoleSjakken på sin skole, og som ønsker påfyll av inspirasjon, kunnskap, tips og råd. Jeg var så heldig å få være med på SkoleSjakkens første Sjakklærerkurs 3 under ledelse av en meget dyktig og erfaren sjakkinstruktør Sheila Stanford, som er landslagspiller og holder tittelen WIM (kvinnelig internasjonal mester). Hun delte mange gode tips, kunnskap og erfaringer fra sin sjakkundervisning for barn. 

Kursholder WIM Sheila Stanford

Kursdeltagerne fikk i tillegg utbytte av å utveksle erfaringer med hverandre. Bjørn André, sjakklærer fra Grefsen skole, holdt et inspirerende foredrag om hvorfor han mener det er viktig at sjakk er en del av skolehverdagen. Han snakket også om hvordan han får barn i tale i hans interaktive sjakkundervisning. Han utviklet et interessant sjakkundervisningsopplegg som han viste frem. Videre delte sjakklærerne fra Holmlia skole deres erfaringer med sjakk som valgfag.

Sjakk er ikke svart/hvitt, det er mer nyansert. Det er lettere å stille oppfølgingsspørsmål i sjakk enn i andre fag, og det er lettere å få barn i tale.

– Sjakklærer Bjørn André fra Grefsen skole
Bjørn André forklarer at elever trener viktige evner gjennom sjakk som forbereder dem på fremtidens samfunn med et yrkesliv vi ikke kjenner til.

Kursdeltagerne fikk en utfordring hvor alle komponerte minst én sjakkoppgave til de andre kursdeltagerne. Jeg synes det var utfordrende å lage en interessant oppgave som fungerer, og jeg lærte at en halvgod oppgave også kan være instruktiv. Det er lærerikt å finne ut hva som ikke fungerer, ifølge Sheila, og sånn er det i et virkelig sjakkparti også. Vi gikk gjennom alle oppgavene, og så etter tvingende trekk: sjakk, sjakk matt, slag.

Her følger noen tips som jeg plukket opp på kurset:

  • Lag en sjakkquiz på Kahoot eller Quizlet (lagbasert) med for eksempel diagrammer (beste trekk), spørsmål om hvordan brikkene flytter, sjakkreglene, verdien av brikkene eller taktiske tema (gaffel, spidder, sekkematt, kvelematt, etc.). Del gjerne quizen på SkoleSjakkens blogg, så flere kan bruke den J
  • Ha sjakkbrett lett tilgjengelig på skolen, for eksempel i rom hvor det ikke er undervisning.
  • Simultansjakk. De beste elevene kan for eksempel spille mot de andre.
  • Spill et felles parti med sjakkelevene mot en tilfeldig motstander på nett (f eks på lichess).
  • Se en sjakkfilm, for eksempel Pawn Sacrifice, Queen of Katwe, Magnus.
  • La elevene lage en sjakkoppgave selv, for eksempel med tema «gaffel» eller «vinn minst 4 poeng».
  • Spill minispill med få brikker! Sjekk SkoleSjakkens ressursbank for inspirasjon til minispill (for eksempel Springeren spiser, rot i rekkene, etc.).
  • Spill andre spill på sjakkbrettet, for eksempel atomsjakk, rakettsjakk, hånd og hjerne, hånd og hjerne i stafettformat, etc. (se ressursbank for inspirasjon).

Tips når det er nivåforskjell på elevene:

  • Sett opp flere oppgaver med ulike nivåer på skjerm. Elevene kan velge en oppgave selv.
  • Den beste spilleren får mindre tid på klokken (tidshandicap). Sjakklæreren kan også spille med liten tid mot elever. De synes ofte det er veldig gøy å slå læreren!

Bruk digitale verktøy:

  • chesskid (safe)
  • lichess 
    • –> lær –> practice
    • –> spill –> start et parti –> velg en morsom variant, for eksempel “atomsjakk” eller “horde”
    • –> analysebrett (etter et spilt parti) –> computeranalyse –> lær-av-dine-feil-knapp
  • Chess.com –> solve puzzles –> battle